VisitSkjervoy.org Se utflukter
Historie i Skjervøy: den hvite trekirken står mellom trær og gress

Din uavhengige guide til Skjervøy

Skjervøy historie: kirken, kystkultur og handelssteder

Skjervøy historie rommer kirke, handel og kystliv på flere øyer, med samiske, kvenske og norske forbindelser i språk og tradisjoner.

  • ⛴ Lokale båtturer og dagsturer sammenlignet
  • 🐋 Hvalsafari og nordlys etter sesong
  • 🚌 Anreise og overnatting forklart

Skjervøy historie fra kirkested til øykommune

Skjervøy historie blir lettere å forstå når du skiller mellom hovedstedet og kommunen. Hovedstedet ligger på Skjervøya, mens kommunen omfatter flere øyer mellom munningene av Kvænangen og Lyngen. Kirken i tettstedet, handelsstedet på Kågen og kulturstien på Laukøya ligger derfor ikke langs én sammenhengende bygaterute. Den geografiske forskjellen er en viktig del av planleggingen av et kulturbesøk.

Kommunen ble opprettet i 1837. Nordreisa ble skilt ut i 1886, og grenseendringer fulgte i 1965 og 1972. Dette er kommunens administrative historie, ikke en begynnelse på bosettingen eller kulturlivet i området. Sett årstallene sammen med den eldre kirken og de forskjellige kystmiljøene. På oversiktssiden om Skjervøy finner du hjelp til å plassere hovedstedet og øyene før du velger hvilke kultursteder du vil prioritere.

Betongrester etter et kystfort med havutsikt i nærheten av Skjervøy

Severdigheter: kirken og kystens kultursteder

Den nåværende trekirken i Skjervøy er fra 1728. Bygningsformen beskrives som en mellomting mellom langkirke og korskirke. Det løkformede tårnet kom til i 1777, og er dermed en senere del av bygningens historie. Legg merke til forholdet mellom kirkekroppen og tårnet når du ser på eksteriøret. Kirken er vernet og har strenge krav til restaurering, samtidig som den hører til et levende menighetsmiljø.

Kirkens historie knytter nybygget til Thomas von Westens misjonsarbeid og nevner den kvenske byggmesteren Hans Michelsen. Norske, samiske og kvenske menighetsmedlemmer fra nærområdet hører med i fortellingen. Møt denne historien med respekt for menneskene og for forskjellen mellom eldre misjonshistorie og dagens identiteter. Ønsker du å besøke kirkerommet, må du se på kirkens egne besøksordninger; kontortid for menighetskontoret gjelder kontoret.

Planlegg en egen tur på sjøen

Kombiner kulturstedene med kystlandskapet og naturutfluktene som presenteres i båtguidene.

Se alle turer på GetYourGuide →

Samisk, kvensk og norsk historie

Den regionale kulturhistorien beskriver samspillet mellom samisk, kvensk og norsk befolkning. Sporene finnes blant annet i stedsnavn, språk og tradisjoner. Dette gir en ramme for å lese landskapet uten å redusere kultur til ett antrekk eller én aktivitet. Bruk gjerne navnene på kartet som utgangspunkt for nysgjerrighet, samtidig som du møter dagens lokalsamfunn som mer enn en historisk fortelling.

Et kulturbesøk kan derfor fordeles mellom kirkestedet og andre deler av kommunen. Sett av tid til selve forflytningene, særlig dersom du kommer sjøveien og vil videre til en annen øy. En stedsoppføring under Skjervøy kommune er ikke nødvendigvis et mål i gangavstand fra havnen. Anreiseguiden hjelper deg å skille mellom hurtigbåt til hovedstedet, andre øyforbindelser og reise på vei.

Maursund på Kågen og kulturspor på øyene

Maursund gård ligger på Kågen i Skjervøy kommune. Det tidligere handelsstedet knyttes til jordbruk, fiske, handel og skipsfart. Her gir kulturhistorien en annen innfallsvinkel enn kirken: tenk på sammenhengen mellom arbeid, sjøtransport og handelen langs kysten. Planlegg et eventuelt museumsbesøk etter besøksinformasjonen for den aktuelle datoen, og hold det adskilt fra reisetiden til stedet.

Den regionale kulturoversikten tar også med Seppalatunet og kulturstien på Laukøya med utgangspunkt i Nikkeby. Velg dem som egne reisemål med hver sin praktiske plan. En kultursti og en museumsbygning gir forskjellige typer besøk og krever forskjellige forberedelser. Det er bedre å ha tid til stedene du velger enn å behandle hele kommunens kulturhistorie som noe som skal gjennomføres i løpet av et kort havneopphold.

Engnes og Stussnes som ulike turvalg

Engnes-turen starter ved idrettsplassen på Skjervøya og følger en gammel vei mot nordspissen av øya. Rester av et tysk kystfort fra andre verdenskrig knytter kystlandskapet til krigshistorien. Den beskrevne turen frem og tilbake er 7 km. Velg rutevariant og omfang ut fra forholdene den dagen, og la kystlandskapet og de synlige fortrestene være utgangspunkt for besøket.

Stussnesfjellet er et annet turmål, med adkomst via Rypevegen og en grusvei. Turbeskrivelsen oppgir 2,6 km og høyeste punkt på 161 m. Sommeromtalen nevner barnevogn og elektrisk rullestol, men snø, is og mørke krever en ny vurdering av forholdene. Les om årstid og lys før du setter turen inn i en vinterplan, og vis hensyn til dyre- og fuglelivet underveis.

Havneanløp eller tid til et lengre besøk

Skjervøy er anløpshavn for Hurtigruten med kort opphold. Et slikt anløp gir andre rammer enn en egen kulturdag. Dersom kirken, Maursund eller øyenes kulturstier er hovedinteressen, bør du velge transport og overnatting ut fra det. Hold en eventuell naturutflukt på sjøen som en egen aktivitet, og gi reisen mellom kulturstedene plass i dagsplanen.

Spørsmål før besøket

Når ble kirken bygget?

Den nåværende trekirken er fra 1728. Det løkformede tårnet ble lagt til i 1777, slik at de to årstallene gjelder forskjellige deler av byggehistorien.

Ligger Maursund ved kirken?

Maursund gård ligger på Kågen, mens kirken ligger i hovedstedet på Skjervøya. Planlegg reisen mellom dem som en egen del av besøket.

Hva er forskjellen på Engnes og Stussnes?

Engnes kombinerer kysttur med synlige fortrester fra andre verdenskrig. Stussnesfjellet er et annet turmål med egen adkomst og rutebeskrivelse. Vurder føre og lys for begge.

Hvalsafari og båtturer i Skjervøy

Sammenlign lokale avganger med organiserte dagsturer fra Tromsø.

Finn en båttur →